en bussreise - del 3

hun fant en ipod hjemme hos seg før hun reiste med bussen
hun tok den med,
tenkte kanskje den var en av vennene hennes sin.
hun kikket igjennom den på bussen
og sa høyt til seg selv:
eieren av denne ipod skal jeg gifte meg med.
aldri før hadde hun sett en ipod med så mye lik musikk som henne selv.
noen har helt lik musikksmak som henne.
koste hva det koste vil, være hva det være vil,
gutt eller jente,
eieren av denne ipod skal giftes med.

hun ringer rundt.
ingen kjenner til den.
hun har nå vært igjennom alle mulige.
hun kommer på at det finnes en svensk gutt som heter david som har noen ting hos henne
den må være hans.
hun tror ikke hun vil gifte seg med ham allikevel.
men er takknemlig for at de er så gode venner,
og at han liker musikken som hun lager.
det betyr jo mye,

hun er trøtt..
hun vil ha te.
behøver te.
det var ham som lærte henne å sette pris på te.
ham.
ham som har gjort det hun var aller mest redd for i hele verden.
ham som har såret henne dypere og lengre inn i sjela enn noen annen.
han som hun fortsatt elsker.
han som ikke lengre elsker henne.

hun tenker som maria mena.
hun oversetter maria menas tekst i hodet.

så setter hun på
den hviteste gutten i live,
og legger hodet inn mot ruten,

han trenger det visst hver dag
og han skylder på meg
jeg har alltid kontroll
men det har ikke han

synger erlend.

hennes mor ringer og har glade nyheter.
hennes søster har tenkt til å komme og hente henne i moss.
det er gode nyheter.

stakkars hennes søster som var på vei mot oslo, men som nå snur for å kjøre nedover til moss og hente henne.
det er spenstig gjort, synes hun.
hun savner jo søsteren sin ganske mye,
så hyggelig er det også,
det er en god søster hun har.
jovialt gjort, tenker hun for seg selv.
hun hadde sikkert gjort det samme for søsteren sin hun også.
hun tenker på at hun ser litt sånn halvveis ut.
men det gjør ikke noe. søsteren har sikkert sett henne verre.

hun lurer på om hennes mor er halvt molbo.
og hun lurer også på hvorfor vi sier molbo.
er det hinting til dansker?
eller er det til mongolere?
mongo er hint til mongolere.
det er slemt.
mange slemme uttrykk i norsk.
rasistisk går en togang.

selv om det er mange slemme uttrykk på norsk,
sitter hun og tenker over hvor fint språket hennes er.
det tok henne å komme vekk fra sitt eget land før hun innså det.
det er fort gjort.
hun får lyst til å reise i sitt eget land.
lofoten blir bra.
hun tror hun liker lofoten.
hun har lyst til å sjekke ut lofoten og vesterålen.
det synes hun virker som en god idé.

nå er hun i kungälv og tenker tilbake på den gang søsteren hennes var på hennes egen alder,
kanskje er hun litt eldre enn hva søsteren var.
den gang søsteren forstod hva hun ville gjøre med livet sitt.
dengang søsteren gikk på folkehøyskole og oppdaget hun kunne spille teater.
hun skulle ønske hun også kunne finne ut av hva hun ville.
det hadde vært kjekt.
hun er ung og leken for alderen.
hun vil ikke ha en bachelor i den nette alder av 22.
får man med seg noe som helst av det man leste da?
er det ikke bare tull?

hun gleder seg til å komme hjem.
hun gleder seg til å se alle igjen.
slappe av. kose seg.

hun lurer litt på hva det er for noe galt med jenta ved siden av som synes hun har så god musikksmak at hun kan dele den med alle.
ut av høyttalerne til en ussel, liten nokia telefon strømmer det: baby, you can feel it too..all that i ever .. your all that i ever know. you pick me up when i was down, i hope that you feel the same way too.

hun er i sjokk over slik en tankeløshet, og egoisme andre kan vise.
den gamle damen med alle plastrene i ansiktet snur seg og kikker på jenta som spiller musikk høyt.
hun vurderer å tilby seg at jenta kan låne hennes handsfree, som man kan høre på musikk igjennom med.

men hun føler seg frekk da.
rart ingen sier ifra.
kanskje ikke det sjenerer noen.
selv sitter hun jo med kim hiorthøy og har det bra..

hun legger ned stridsøksa.

det var noen som sa på roskilde.
tenk på alle sjebnene samlet her.
det syntes hun var så vakkert.
hun tenker det samme nå.
jenta som sitter foran henne sitter og tegner.
jenta tegner kjempefint.

vi er en bra gjeng.

jeg skriver, hun tegner, karen ved siden av har lyst til å studere medisin,
to hyggelige jenter bak meg,
den ene mistet teen sin på gulvet,
jeg løp ned og hentet papir til henne,
de to eldre damene som sitter foran med brødskiver,
den unge familien som sitter helt forrest.
to barn, en baby, en mor og en far.
de sitter helt forrest i dobbeldeckeren,
de har tre gps-skjermer rundt seg.
de har skutt gullfuglen.