sånn kan det gå

det ringes fra et spanskt nummer
jeg tar ikke telefonen
sender en mail og sier at jeg ikke tror det er en god idé at vi snakker sammen

noen dager senere ringes det fra et svenskt nummer
jeg tar heller ikke telefonen

det ringer fra et norskt nummer og jeg tar telefonen

"jannicke?" jeg hører stemmen hans
hjertet begynner å banke
han skal ikke være i norge
han er da ikke i norge!
hvordan kan han være i norge?
tankene raser igjennom hodet mitt

"are you in norway?"
"yes. but let me explain."
"ehh.. ok..?"
han unnskylder seg,
sier han vil skru tiden tilbake
jeg sier det er litt for sent
han sier jeg ikke forstår
jeg sier at jeg forstår akkurat hvordan det er
men at jeg skulle ønske han ikke sendte mailer til meg hele tiden hvor han forklarer det
og at jeg hele tiden har vært tydelig
og at det ikke går å tvinge noen til å bli forelsket
det er ikke sånn det funker, sier jeg

han befinner seg på flyplassen 1,5 time unna
han har fløyet fra madrid
jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre med saken
jeg er på besøk hos mamma
hva vil du jeg skal gjøre, sier jeg
hva hadde du gjort om the tables were turned
og noen dukket opp helt plutselig sånn mens du var på juleferie hos foreldrene dine
hvis det var meg hadde jeg villet treffe deg, svarer han
ja. men. jeg tror ikke det er det beste.
du kan desverre ikke være her.
nei, jeg har aldri spurt om det heller.
jeg vil bare si unnskyld
ja, det har du gjort
men jeg kan fortsatt ikke invitere deg hjem hit
beklager
skal vi si farvel?
ja, kanskje det
unnskyld, sier han
unnskyld, sier jeg
jeg har aldri såret deg med vilje.
men jeg har vært tydelig med deg hele veien.
og ikke svart på mail eller tatt telefonen
for jeg tror det har vært det beste
hadde du bare tenkt til å overse meg?
sier han
ja, det er det folk gjør.
det er det som er det beste.
at vi ikke snakker sammen.
jeg lover deg!
nei, det er ikke det beste for meg
tror du du vil ha det bedre når vi legger på nå?
ja, det tror jeg
ok
ja ok
jeg er lei for alt
jeg også
jeg vet jeg har gjort ting vanskeligere for deg,
jeg skal ikke gjøre det i fremtiden
(jeg tenker i mitt stille sinn at jeg ikke vil snakke med ham mer i fremtiden)

han fløy fra spania til norge. helt plutselig. for å treffe meg. en uke før han skulle være i russland igjen.

hva hadde han trodd? at jeg skulle slippe alt jeg hadde i hendene for å være med ham? jeg har også en uke igjen. av min ferie i norge.

vi har hatt en uke sammen