i går kveld satt jeg oppe lenge lenge og så på et spennende program om alle betydningsfulle matematikere gjennom historien og hva de har oppnådd. hilberts problemer ble gått igjennom og hvem som hadde løst hva og gjerne et intervju med denne om den var nålevende.
min kunstneriske side har fått være undertrykt gjennom hele livet (fram til nå) og mens den har fått være undertrykt har jeg geskjeftiget megselv med slike logiske emner som matematikk og økonomi. jeg studerte jo også språk, hvilket jeg tror stimulerte den kreative hjernehalvdelen en smule. men matematikk og jeg har faktisk alltid vært gode venner. faktisk så elsket jeg å regne.
da jeg så dette programmet i går gikk det opp for meg hvor mye av dette jeg har glemt (matten jeg har kunnet),
men også at jeg har glemt den enorme gleden og roen det pleide å gi meg å sitte og regne.
å sitte og holde på med et stykke i lang lang tid og
den utrolige sterke følelsen når man titter i fasiten og vet at man har gjort rett.
og når man klarer å løse noe som andre knoter med,
men mest av alt kanskje bare den utrolig avslappende roen det ga meg å sitte med regnestykker.
i bland kunne jeg ha musikk til i bakgrunnen og da kunne jeg riktig kose meg.
men som regel behøvde jeg stillhet og havnet inn i en slags dypt avslappet tilstand, bare tallene, symbolene og jeg.
denne lengselen etter matematikken har egentlig ikke kommet fram i meg fordi jeg har liksom også glemt at jeg har savnet den. kanskje er det bare den måten å ha skole på som jeg savner. at vi sitter 10 stk i hestesko, mattelærer står på tavla, han skriver opp et stykke vi får prøve oss på, forklare hvordan han skal løse den, eller så satt vi og regnet fra bøkene. følelsen av at man holder på med noe ganske så uviktig men som egentlig er så enormt stort og viktig. kanskje det bare er det jeg savner. jeg vet ikke. men etter dette programmet jeg så i går fikk jeg lyst til å regne igjen. og hvordan skal jeg gå frem da? skal jeg kjøpe en mattebok i en bokhandel? skal jeg lete etter oppgaver på internett? jeg er usikker. men noe må gjøres.
det kan jo legges til at suget kanskje ikke har vært sååå overveldende stort før nå fordi jeg har jo fått praktisere/utøve/regne i perioder. særlig på handelshøyskolen som jeg jo skal tilbake til. makroøkonomi / neoclassical consumption theory/ regnskap / statistikk osv.
men nå
nå har behovet gjeldt seg
gresset er alltid grønnere på den andre siden.
når jeg får være kunstnerisk da våkner den logiske delen
og når jeg får være logisk da gråter kunstneren
the mind works in the most mysterious ways.
Sunday, May 3, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment