.

i dag er alle sinte
til og med jeg
alt er så mørkt

man går forbi dem
der de er på vei inn i blomsterbutikken
de står og skriker på hverandre på norrländsk vis
som betyr å heve stemmen og prate litt hastigere
de bryr seg ikke engang om at folk går forbi
de står der på terskelen til noe som kan være
enten en siste dråpe
eller en hverdagslig nødvendighet og vane
ikke vet jeg
men de sprer uro

den samme uroen som er å spore hos alle i dag
hos mannen i fotografibutikken
som er kort og krass
og sier hadebra og vender seg om
før jeg trodde vi var ferdige å snakke

og damen på biblioteket som roper i trappen
hun skjeller og smeller på to unge jenter
som fniset høyere enn akseptabelt i et bibliotek
hun vet ikke at det er henne vi fnyser til
alle som sitter på biblioteket i det stille
og vender seg mot lydkilden

.

her er kaldt i dag
alldeles for kaldt
jeg vil hjem eller bort eller at du skal holde armene mine oppe for meg
de faller bare ned

.

jeg trenger et paradigmeskifte. og at alt skal ordne seg. kan det ikke ordne seg snart?

i dag går det liksom så tungt. jeg klarer ikke fokusere. jeg vil bare holde for ørene. stenge alle lyder ute. jeg vil være alene i hodet mitt. alene. alt er så høyt.

det gjør vondt. tankene mine tenkes for høyt. de smeller rundt. øynene mine sier snart takk for seg og er klare til å gi opp. jeg vil bare sove.